Vi kan ikke fortsette som i dag. Mangel på kraft gjør at vi må tenke annerledes om hvem som skal få tilgang.

Strømforbruket i Norge øker, men kraftutbyggingen henger ikke med. Samtidig skal vi etablere ny, grønn industri og elektrifisere viktige næringer. Regjeringen bør komme med et forslag til hvordan samfunnsnyttige prosjekter kan sikres tilgang til kraft først.

Etableringen av kraftkrevende datasentre i Trøndelag har aktualisert debatten. Et datasenter kan være samfunnsnyttig. Men når deler av driften handler om å utvinne kryptovaluta, forstår vi at flere reagerer. Store industribedrifter med mange ansatte står nemlig i kø for å knytte seg til kraftnettet i landsdelen. Kapasiteten er for liten.

– Det er nesten provoserende at det tenkes så lemfeldig om kraft, uttalte regiondirektør Guro Angell Gimse i NHO Trøndelag til Adresseavisen i mars. Hun mente etableringen av et datasenter i Røyrvik lignet «komplett galskap».

I dag får bedrifter tilgang til strømnettet etter et «først til mølla»-prinsipp, der «modenhet» også blir vektlagt. Det handler om hvor lang tid det tar før prosjektet kan realiseres. Et datasenter er raskt modent.

Strømnettutvalget advarte i 2022 mot å la politiske målsettinger bestemme hvem som får knytte seg til strømnettet. I verste fall kan ulønnsomme virksomheter få tilgang på bekostning av de lønnsomme, mente utvalget. Politiske kriterier er ikke nødvendigvis robuste over tid.

Den teknologiske utviklingen går fort. Kunstig intelligens er ett eksempel. Samtidig er ikke mange klar over at KI-modellene trenger veldig mye kraft, påpeker forskere ved Sintef. Kanskje kan KI løse store samfunnsproblemer på sikt. Sintef-forskerne mener likevel at politikerne må ta føringen. I likhet med SV ønsker de derfor en konsensjonsordning, der datasentre får krafttilgang basert på kriterier for samfunnsnytte.

Det høres fornuftig ut. Når vi ligger an til kraftunderskudd i nær framtid, må politikere snu hver stein for å sikre at krafta vi bruker kommer til god nytte.